← Tilbake til tjenester

Samtaler med ungdom

I samtaler med ungdom er beskrivelsen av å være sliten og nedfor gjennomgående. Mange vet ikke hvorfor de kjenner på dette, annet enn at det stjeler mye energi og livsgnist. Mange beskriver tilbaketrekking og isolasjon som konsekvens, andre spiseproblematikk, rus og selvmordstanker. Skam, ensomhet, tankekjør og bekymring går igjen. Å dele med andre hvordan en har det oppleves av mange som krevende. Å risikere at andres blikk på en selv endres fremstår å bidra til å opprettholde tausheten.

Mange tenker at en ikke har grunn til å ha det slik, at en fremstår utakknemlig og klagete. Å akseptere, samt forholde seg til det kroppen forsøker å formidle synes krevende. Mitt spørsmål til ungdom er ofte: “Hvem ivaretar deg i det du strever med”? For idet en bruker mye energi på å opprettholde en fasade, og er redd for å være til bry for andre, går en også glipp av mye omsorg og ivaretagelse. Omsorg og ivaretagelse som en vet kunne bidratt inn til å dempe smerten og det indre trykket. Ole Brum sier det så klokt:

“Å være sliten å nedfor er ikke et tegn på svakhet. Mest sannsynlig har du vært sterk for lenge”.


Hva kan jeg søke hjelp for?

Mange ungdommer jeg har snakket med undrer seg over hva de kan snakke om i samtalene med meg. Svaret mitt er at tiden er din, og at alt kan snakkes om. Jeg er underlagt taushetsplikt, men ved fare for liv og helse er jeg pliktig å melde bekymring videre.

Eksempler på tema å snakke om kan være:

  • Selvfølelse

  • Identitet

  • Legning

  • Sosiale vansker

  • Emosjonelle vansker

  • Rus

  • Spiseproblematikk

  • Angst

  • Mobbing

  • Seksualitet

  • Ensomhet

  • Skoleutfordringer

  • Vennskap

  • Reaksjoner etter dødsfall/ ulykker

  • Skremmende hendelser

  • Krenkelser

  • Familieforhold som oppleves krevende som for eksempel skilsmisse og bosted, krangling, vold, rus, grensesetting, søskenutfordringer mm.


Hva koster det for en samtale?

Pris for 1 time (60 minutter) er 600 kroner. Betaling via Vipps eller bankkort.

Du kan ha med en venn til samtaler, vi kan møtes utendørs, på cafe, hjemme hos din familie (hvis det oppleves greit for deg/ familien din) eller ha samtaler over telefon, hvis det oppleves mer overkommelig for deg. Kanskje det etter hvert vil oppleves lettere og møtes fysisk?


Til ettertanke

Ingen skal måtte gå alene med det som oppleves krevende.